1. Medierte uttrykk:
Med medietekster mener vi alle typer medierte uttrykk, det vil si skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.
2. Plott:
Plott er på en handlingen. Plottet er forskjellig utifra hvilken sjanger det er snakk om. Spillefilmene om Harry Potter har andre plott enn romanene. For å få filmene best mulig er det ting som blir utelatt og andre ting blir lagt på.
3.Stilhistorie:
Stilhistorie handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk. Det er mange faktorer som virker inn i utviklingen av uttrykk: tradisjoner og brudd med tradisjoner, nye ideer og teknologiske oppfinnelser, historiske hendelser og samfunnsforhold, og tilgjengelige materialer og motretninger. Disse skaper sammen et mønster som viser seg i både tanker og uttrykk innenfor en tidsperiode.
4.Epoke:
Med epoker mener vi tidsperioder, slik som antikken, middelalderen og renessansen. Vi snakker også om stilepoker som barokk, rokokko og modernisme. I bøkene om Ringenes Herre og Harry Potter er det trekk fra gotiske stil, som utviklet seg i middelalderen. Gamle stilarter gjenbrukes altså i nye sammenhenger.
5.Modernisme:
Begrepet modernisme refererer til et bredt spekter av utrrykksformer, som ble påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet i andre halvdel av 1800-tallet. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernistene forkastet tradisjonen og ville finne nye måter å uttrykke seg på. Kunsten og kunstneren selv fikk en ny, selvstendig rolle. Oppstod i Europa en rekke bevegelser, eller det vi kaller ismer. Bevegelsene og ismene forholdt seg på ulike måter til samfunnsutviklingen.
6.Populærkultur:
Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett.
Ordet "populærkultur" brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til seriøs og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og utfordrende kunst.
7.Postmoderne:
Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. I de postmoderne uttrykkene er overflaten selve budskapet - det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydninger. Munchs maleri Skrik, som i en modernistisk sammenheng er forbundet med eksistensiell angst, er i postmoderne uttrykk blitt til dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.
8.Intertekstualitet:
Intertekstualitet er en litterær teori om forholdet mellom to eller flere tekster sEt eksempel på intertekstualitet er når Det nye testamentet siterer fra Det gamle testamentet om siterer fra hverandre, hentyder til hverandre, eller er på andre måter forbundet. Intertekstualitet opptrer hyppig i populære media som TV-show, filmer, romaner og ikke minst i interaktive dataspill. I disse sammenhengene er intertekstualitet ofte benyttet for gi dybde til fiktiv virkelighet hvor en figur kan referere til en annen figur i et annen fiktiv virkelighet, for eksempel at en figur fra en TV-serie forholder seg til en figur i en annen TV-serie. Den animerte TV-serien Familien Simpson er basert totalt på referanser til fiktiv som reell virkelighet i en slik grad at reelle personer opptrer som semi-fiktive figurer i serien.
onsdag 17. februar 2010
mandag 15. februar 2010
Podcast
Spørsmål: Hva er forskjellen mellom radio og podcast?
Det er enkelte forskjeller mellom å publisere for radio og å publisere for nett.
Radio er et øyeblikksmedium. Lytteren må ha radioen på når sendingen går og få med seg innholdet der og da. Podkasting gir mulighet til å lytte når og hvor man vil, og til å gjenta avspillingen så mange ganger man ønsker. Podkasting gjør det mulig for ”hvem som helst” å lage radio. Du trenger ikke å være en profesjonell radio journalist for å lage en podcast. Det kan hvem som helst gjøre.
Lydfilene må ikke være for lange siden de skal lastes opp og ned over internett. Man må kunne stå på egne ben når du driver med podcasting.
Du kan snakke om hva du ønsker selv og folk kan kommentere hva de mener og komme med innspill.
Podcasten jeg hørte var på denne nettsiden:
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
Litt nede på siden kan man høre forskjellige podcast-sendinger. Jeg hørte på "Radioresepsjonen 11.02.10". Her snakker de om alt fra mensen, til utflod, til fotball. Med andre ord, du kan snakke om alt du vil. Har du noe på hjertet er det bare å fyre løs!
Det er enkelte forskjeller mellom å publisere for radio og å publisere for nett.
Radio er et øyeblikksmedium. Lytteren må ha radioen på når sendingen går og få med seg innholdet der og da. Podkasting gir mulighet til å lytte når og hvor man vil, og til å gjenta avspillingen så mange ganger man ønsker. Podkasting gjør det mulig for ”hvem som helst” å lage radio. Du trenger ikke å være en profesjonell radio journalist for å lage en podcast. Det kan hvem som helst gjøre.
Lydfilene må ikke være for lange siden de skal lastes opp og ned over internett. Man må kunne stå på egne ben når du driver med podcasting.
Du kan snakke om hva du ønsker selv og folk kan kommentere hva de mener og komme med innspill.
Podcasten jeg hørte var på denne nettsiden:
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
Litt nede på siden kan man høre forskjellige podcast-sendinger. Jeg hørte på "Radioresepsjonen 11.02.10". Her snakker de om alt fra mensen, til utflod, til fotball. Med andre ord, du kan snakke om alt du vil. Har du noe på hjertet er det bare å fyre løs!
onsdag 10. februar 2010
Radio Radio
Oppgave 1.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- Stemningen er litt anspent. Mannen i reklamen anklager damen for å ha tatt hans VG avis. Hun tror kun at han prøver å sjekke henne opp og sier sjekkereplikkene hans er altfor dårlige. Målgruppen er vel ungdom og voksne. De som flørter med folk og leser avis.
Vi hører folk i butikken i bakgrunnen.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- De informerer om sangen og sier det ikke skal være noe konkurranse. Men siden det er desember må de ha en liten konkurranse på SMS. Lytterne skal da finne ut hva vokalisten til sangen "Tide is high" heter.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
-Hele innslaget var bare utrolig kjedelig å høre på. Skjønte ingenting av det. Durelyd i bakgrunnen som blir veldig forstyrrende.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Han sier mye på veldig kort tid. Kan bli litt forstyrrende. Men ellers et ok innslag.
Varg Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- En mann snakker om seg selv og en opplevelse han har hatt. Jazz, og litt gammel musikk.
Oppgave 2
Radiosjangre
1. Nyhetssending:
Lytteren venter svar på spørsmålene:hvem – hva – hvor – hvordan– hvorfor – med hvilken konsekvens.
Språket skal være enkelt og presist. Ingen "slang" ord skal brukes. En nyhetssending skal være til nytte for alle og alle må da kunne forstå hva den handler om.
2. Intervju:
I et intervju skal du stille gode spørsmål. Dvs spørmål som ikke du kun får et "ja" og "nei" svar på. Her skal du finne mye god fakta slik at du kan formidle det videre.
3. Montasje:
Å montere betyr "å sette sammen til en helhet". En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Oppgave 3.
Rep, kniv og gaffel.
Fortellingen begynner med at to gutter som snakker sammen. Steffen har just gjort det slutt med dama og synes dette er litt kjipt. Kompisen, Kip og kjæresten hans, tar han med på en hyttetur for å prøve å få humøret hans litt bedre. Det er fryktelig kaldt i hytten så Steffen går for å finne noe brennbart. Døren smeller igjen og Ida er sikker på at det er kommet noen uvelkomne inn i hytten. Kip finner en flaske med noe gammel alkohol, drikker den og løper på do.
Plutselig hører Ida og Steffen et brøl fra doen. Det er Kip. Han har fått urininfeksjon av den gamle likøren.
Under matlagingen må Kip nok en gang på do og går ut. Enda et brøl høres. Ida blir irritert og går ut etter han. Plutselig skriker Ida også. Steffen blir redd og løper ut. De finner Kip. Han har blitt hengt. Nå er det bare Ida og Steffen igjen.
Det banker på døren. I neste øyeblikk ringer en mobiltelefon. De tør ikke svare. En spilledåse begynner plutselig å spille. I neste øyeblikk kommer en stein inn vinduet med en lapp rundt den.
Det er svigerfaren til Steffen som er morderen. Han sier Steffen har knust hjertet til datteren hans og dette skal han få svi for. Svigerfaren dreper Steffen med en kniv. Ida blir livredd og prøver alt hun kan for å slippe unna. Brått slutter fortellingen..
Musikken i begynnelsen gir en litt spennende følelse. Man føler at noe kommer til å skje. Andre lyder som er brukt er at de kjører tog.
Skrik, brøl, dørsmelling, kniver, fotsteg og lignende er også brukt for å få fortellingen så realistisk som mulig.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- Stemningen er litt anspent. Mannen i reklamen anklager damen for å ha tatt hans VG avis. Hun tror kun at han prøver å sjekke henne opp og sier sjekkereplikkene hans er altfor dårlige. Målgruppen er vel ungdom og voksne. De som flørter med folk og leser avis.
Vi hører folk i butikken i bakgrunnen.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- De informerer om sangen og sier det ikke skal være noe konkurranse. Men siden det er desember må de ha en liten konkurranse på SMS. Lytterne skal da finne ut hva vokalisten til sangen "Tide is high" heter.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
-Hele innslaget var bare utrolig kjedelig å høre på. Skjønte ingenting av det. Durelyd i bakgrunnen som blir veldig forstyrrende.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Han sier mye på veldig kort tid. Kan bli litt forstyrrende. Men ellers et ok innslag.
Varg Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- En mann snakker om seg selv og en opplevelse han har hatt. Jazz, og litt gammel musikk.
Oppgave 2
Radiosjangre
1. Nyhetssending:
Lytteren venter svar på spørsmålene:hvem – hva – hvor – hvordan– hvorfor – med hvilken konsekvens.
Språket skal være enkelt og presist. Ingen "slang" ord skal brukes. En nyhetssending skal være til nytte for alle og alle må da kunne forstå hva den handler om.
2. Intervju:
I et intervju skal du stille gode spørsmål. Dvs spørmål som ikke du kun får et "ja" og "nei" svar på. Her skal du finne mye god fakta slik at du kan formidle det videre.
3. Montasje:
Å montere betyr "å sette sammen til en helhet". En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Oppgave 3.
Rep, kniv og gaffel.
Fortellingen begynner med at to gutter som snakker sammen. Steffen har just gjort det slutt med dama og synes dette er litt kjipt. Kompisen, Kip og kjæresten hans, tar han med på en hyttetur for å prøve å få humøret hans litt bedre. Det er fryktelig kaldt i hytten så Steffen går for å finne noe brennbart. Døren smeller igjen og Ida er sikker på at det er kommet noen uvelkomne inn i hytten. Kip finner en flaske med noe gammel alkohol, drikker den og løper på do.
Plutselig hører Ida og Steffen et brøl fra doen. Det er Kip. Han har fått urininfeksjon av den gamle likøren.
Under matlagingen må Kip nok en gang på do og går ut. Enda et brøl høres. Ida blir irritert og går ut etter han. Plutselig skriker Ida også. Steffen blir redd og løper ut. De finner Kip. Han har blitt hengt. Nå er det bare Ida og Steffen igjen.
Det banker på døren. I neste øyeblikk ringer en mobiltelefon. De tør ikke svare. En spilledåse begynner plutselig å spille. I neste øyeblikk kommer en stein inn vinduet med en lapp rundt den.
Det er svigerfaren til Steffen som er morderen. Han sier Steffen har knust hjertet til datteren hans og dette skal han få svi for. Svigerfaren dreper Steffen med en kniv. Ida blir livredd og prøver alt hun kan for å slippe unna. Brått slutter fortellingen..
Musikken i begynnelsen gir en litt spennende følelse. Man føler at noe kommer til å skje. Andre lyder som er brukt er at de kjører tog.
Skrik, brøl, dørsmelling, kniver, fotsteg og lignende er også brukt for å få fortellingen så realistisk som mulig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
