1. Medierte uttrykk:
Med medietekster mener vi alle typer medierte uttrykk, det vil si skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.
2. Plott:
Plott er på en handlingen. Plottet er forskjellig utifra hvilken sjanger det er snakk om. Spillefilmene om Harry Potter har andre plott enn romanene. For å få filmene best mulig er det ting som blir utelatt og andre ting blir lagt på.
3.Stilhistorie:
Stilhistorie handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk. Det er mange faktorer som virker inn i utviklingen av uttrykk: tradisjoner og brudd med tradisjoner, nye ideer og teknologiske oppfinnelser, historiske hendelser og samfunnsforhold, og tilgjengelige materialer og motretninger. Disse skaper sammen et mønster som viser seg i både tanker og uttrykk innenfor en tidsperiode.
4.Epoke:
Med epoker mener vi tidsperioder, slik som antikken, middelalderen og renessansen. Vi snakker også om stilepoker som barokk, rokokko og modernisme. I bøkene om Ringenes Herre og Harry Potter er det trekk fra gotiske stil, som utviklet seg i middelalderen. Gamle stilarter gjenbrukes altså i nye sammenhenger.
5.Modernisme:
Begrepet modernisme refererer til et bredt spekter av utrrykksformer, som ble påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet i andre halvdel av 1800-tallet. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernistene forkastet tradisjonen og ville finne nye måter å uttrykke seg på. Kunsten og kunstneren selv fikk en ny, selvstendig rolle. Oppstod i Europa en rekke bevegelser, eller det vi kaller ismer. Bevegelsene og ismene forholdt seg på ulike måter til samfunnsutviklingen.
6.Populærkultur:
Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett.
Ordet "populærkultur" brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til seriøs og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og utfordrende kunst.
7.Postmoderne:
Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. I de postmoderne uttrykkene er overflaten selve budskapet - det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydninger. Munchs maleri Skrik, som i en modernistisk sammenheng er forbundet med eksistensiell angst, er i postmoderne uttrykk blitt til dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.
8.Intertekstualitet:
Intertekstualitet er en litterær teori om forholdet mellom to eller flere tekster sEt eksempel på intertekstualitet er når Det nye testamentet siterer fra Det gamle testamentet om siterer fra hverandre, hentyder til hverandre, eller er på andre måter forbundet. Intertekstualitet opptrer hyppig i populære media som TV-show, filmer, romaner og ikke minst i interaktive dataspill. I disse sammenhengene er intertekstualitet ofte benyttet for gi dybde til fiktiv virkelighet hvor en figur kan referere til en annen figur i et annen fiktiv virkelighet, for eksempel at en figur fra en TV-serie forholder seg til en figur i en annen TV-serie. Den animerte TV-serien Familien Simpson er basert totalt på referanser til fiktiv som reell virkelighet i en slik grad at reelle personer opptrer som semi-fiktive figurer i serien.
onsdag 17. februar 2010
mandag 15. februar 2010
Podcast
Spørsmål: Hva er forskjellen mellom radio og podcast?
Det er enkelte forskjeller mellom å publisere for radio og å publisere for nett.
Radio er et øyeblikksmedium. Lytteren må ha radioen på når sendingen går og få med seg innholdet der og da. Podkasting gir mulighet til å lytte når og hvor man vil, og til å gjenta avspillingen så mange ganger man ønsker. Podkasting gjør det mulig for ”hvem som helst” å lage radio. Du trenger ikke å være en profesjonell radio journalist for å lage en podcast. Det kan hvem som helst gjøre.
Lydfilene må ikke være for lange siden de skal lastes opp og ned over internett. Man må kunne stå på egne ben når du driver med podcasting.
Du kan snakke om hva du ønsker selv og folk kan kommentere hva de mener og komme med innspill.
Podcasten jeg hørte var på denne nettsiden:
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
Litt nede på siden kan man høre forskjellige podcast-sendinger. Jeg hørte på "Radioresepsjonen 11.02.10". Her snakker de om alt fra mensen, til utflod, til fotball. Med andre ord, du kan snakke om alt du vil. Har du noe på hjertet er det bare å fyre løs!
Det er enkelte forskjeller mellom å publisere for radio og å publisere for nett.
Radio er et øyeblikksmedium. Lytteren må ha radioen på når sendingen går og få med seg innholdet der og da. Podkasting gir mulighet til å lytte når og hvor man vil, og til å gjenta avspillingen så mange ganger man ønsker. Podkasting gjør det mulig for ”hvem som helst” å lage radio. Du trenger ikke å være en profesjonell radio journalist for å lage en podcast. Det kan hvem som helst gjøre.
Lydfilene må ikke være for lange siden de skal lastes opp og ned over internett. Man må kunne stå på egne ben når du driver med podcasting.
Du kan snakke om hva du ønsker selv og folk kan kommentere hva de mener og komme med innspill.
Podcasten jeg hørte var på denne nettsiden:
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
Litt nede på siden kan man høre forskjellige podcast-sendinger. Jeg hørte på "Radioresepsjonen 11.02.10". Her snakker de om alt fra mensen, til utflod, til fotball. Med andre ord, du kan snakke om alt du vil. Har du noe på hjertet er det bare å fyre løs!
onsdag 10. februar 2010
Radio Radio
Oppgave 1.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- Stemningen er litt anspent. Mannen i reklamen anklager damen for å ha tatt hans VG avis. Hun tror kun at han prøver å sjekke henne opp og sier sjekkereplikkene hans er altfor dårlige. Målgruppen er vel ungdom og voksne. De som flørter med folk og leser avis.
Vi hører folk i butikken i bakgrunnen.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- De informerer om sangen og sier det ikke skal være noe konkurranse. Men siden det er desember må de ha en liten konkurranse på SMS. Lytterne skal da finne ut hva vokalisten til sangen "Tide is high" heter.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
-Hele innslaget var bare utrolig kjedelig å høre på. Skjønte ingenting av det. Durelyd i bakgrunnen som blir veldig forstyrrende.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Han sier mye på veldig kort tid. Kan bli litt forstyrrende. Men ellers et ok innslag.
Varg Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- En mann snakker om seg selv og en opplevelse han har hatt. Jazz, og litt gammel musikk.
Oppgave 2
Radiosjangre
1. Nyhetssending:
Lytteren venter svar på spørsmålene:hvem – hva – hvor – hvordan– hvorfor – med hvilken konsekvens.
Språket skal være enkelt og presist. Ingen "slang" ord skal brukes. En nyhetssending skal være til nytte for alle og alle må da kunne forstå hva den handler om.
2. Intervju:
I et intervju skal du stille gode spørsmål. Dvs spørmål som ikke du kun får et "ja" og "nei" svar på. Her skal du finne mye god fakta slik at du kan formidle det videre.
3. Montasje:
Å montere betyr "å sette sammen til en helhet". En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Oppgave 3.
Rep, kniv og gaffel.
Fortellingen begynner med at to gutter som snakker sammen. Steffen har just gjort det slutt med dama og synes dette er litt kjipt. Kompisen, Kip og kjæresten hans, tar han med på en hyttetur for å prøve å få humøret hans litt bedre. Det er fryktelig kaldt i hytten så Steffen går for å finne noe brennbart. Døren smeller igjen og Ida er sikker på at det er kommet noen uvelkomne inn i hytten. Kip finner en flaske med noe gammel alkohol, drikker den og løper på do.
Plutselig hører Ida og Steffen et brøl fra doen. Det er Kip. Han har fått urininfeksjon av den gamle likøren.
Under matlagingen må Kip nok en gang på do og går ut. Enda et brøl høres. Ida blir irritert og går ut etter han. Plutselig skriker Ida også. Steffen blir redd og løper ut. De finner Kip. Han har blitt hengt. Nå er det bare Ida og Steffen igjen.
Det banker på døren. I neste øyeblikk ringer en mobiltelefon. De tør ikke svare. En spilledåse begynner plutselig å spille. I neste øyeblikk kommer en stein inn vinduet med en lapp rundt den.
Det er svigerfaren til Steffen som er morderen. Han sier Steffen har knust hjertet til datteren hans og dette skal han få svi for. Svigerfaren dreper Steffen med en kniv. Ida blir livredd og prøver alt hun kan for å slippe unna. Brått slutter fortellingen..
Musikken i begynnelsen gir en litt spennende følelse. Man føler at noe kommer til å skje. Andre lyder som er brukt er at de kjører tog.
Skrik, brøl, dørsmelling, kniver, fotsteg og lignende er også brukt for å få fortellingen så realistisk som mulig.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- Stemningen er litt anspent. Mannen i reklamen anklager damen for å ha tatt hans VG avis. Hun tror kun at han prøver å sjekke henne opp og sier sjekkereplikkene hans er altfor dårlige. Målgruppen er vel ungdom og voksne. De som flørter med folk og leser avis.
Vi hører folk i butikken i bakgrunnen.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- De informerer om sangen og sier det ikke skal være noe konkurranse. Men siden det er desember må de ha en liten konkurranse på SMS. Lytterne skal da finne ut hva vokalisten til sangen "Tide is high" heter.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
-Hele innslaget var bare utrolig kjedelig å høre på. Skjønte ingenting av det. Durelyd i bakgrunnen som blir veldig forstyrrende.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Han sier mye på veldig kort tid. Kan bli litt forstyrrende. Men ellers et ok innslag.
Varg Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- En mann snakker om seg selv og en opplevelse han har hatt. Jazz, og litt gammel musikk.
Oppgave 2
Radiosjangre
1. Nyhetssending:
Lytteren venter svar på spørsmålene:hvem – hva – hvor – hvordan– hvorfor – med hvilken konsekvens.
Språket skal være enkelt og presist. Ingen "slang" ord skal brukes. En nyhetssending skal være til nytte for alle og alle må da kunne forstå hva den handler om.
2. Intervju:
I et intervju skal du stille gode spørsmål. Dvs spørmål som ikke du kun får et "ja" og "nei" svar på. Her skal du finne mye god fakta slik at du kan formidle det videre.
3. Montasje:
Å montere betyr "å sette sammen til en helhet". En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Oppgave 3.
Rep, kniv og gaffel.
Fortellingen begynner med at to gutter som snakker sammen. Steffen har just gjort det slutt med dama og synes dette er litt kjipt. Kompisen, Kip og kjæresten hans, tar han med på en hyttetur for å prøve å få humøret hans litt bedre. Det er fryktelig kaldt i hytten så Steffen går for å finne noe brennbart. Døren smeller igjen og Ida er sikker på at det er kommet noen uvelkomne inn i hytten. Kip finner en flaske med noe gammel alkohol, drikker den og løper på do.
Plutselig hører Ida og Steffen et brøl fra doen. Det er Kip. Han har fått urininfeksjon av den gamle likøren.
Under matlagingen må Kip nok en gang på do og går ut. Enda et brøl høres. Ida blir irritert og går ut etter han. Plutselig skriker Ida også. Steffen blir redd og løper ut. De finner Kip. Han har blitt hengt. Nå er det bare Ida og Steffen igjen.
Det banker på døren. I neste øyeblikk ringer en mobiltelefon. De tør ikke svare. En spilledåse begynner plutselig å spille. I neste øyeblikk kommer en stein inn vinduet med en lapp rundt den.
Det er svigerfaren til Steffen som er morderen. Han sier Steffen har knust hjertet til datteren hans og dette skal han få svi for. Svigerfaren dreper Steffen med en kniv. Ida blir livredd og prøver alt hun kan for å slippe unna. Brått slutter fortellingen..
Musikken i begynnelsen gir en litt spennende følelse. Man føler at noe kommer til å skje. Andre lyder som er brukt er at de kjører tog.
Skrik, brøl, dørsmelling, kniver, fotsteg og lignende er også brukt for å få fortellingen så realistisk som mulig.
tirsdag 26. januar 2010
Repetisjonsoppgaver kap.14
1. Hvordan var utviklingen av filmen?
Gikk fra å være stumfilm med svart/hvitt bilde til film med lyd og farger.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I 1910 var to av tre filmer som ble vist i verden, franske. Den dominerende produsenten var Charles Pathé, og selskapet hans kontrollerte både produksjon, distribusjon og mange visningssteder. Slik er Pathé et tidlig eksempel på det vi kaller vertikal integrasjon, det vil si at en aktør har kontroll over alle stadier i et medieprodukts vei til publikum. Dette et viktig kjennetegn ved global medieindustri i dag.Danske Nordisk Film var en periode det nest største filmselskapet i verden.
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret bruken og opplevelsen av musikk. Musikken kunne lagres, og det ble mulig å dokumentere stil og improvisasjoner – noe som før bare hadde vært mulig med skriftlige notater. Tidligere var musikk noe man opplevde sammen med andre i sosiale sammenhenger. Nå kunne man sitte hjemme i sin egen stue og bygge opp sin egen platesamling. Plateindustrien gjorde musikkopptak til en kommersiell virksomhet. Det har den vært fram til vår tid, men utfordres i dag av Internett.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
USA hadde et stort hjemmepublikum. Markedet var preget av monopoler, så det var vanskelig for europeisk film å slippe til. Under første verdenskrig ble europeisk filmproduksjon satt tilbake, og alt lå til rette for Hollywood og amerikansk filmindustri. Tidligere finansierte enkeltpersoner filmene, nå overtok investeringsselskapene. Det samme gjaldt for distribusjon og visning. Innenfor dette systemet utviklet produsenter og regissører fortellerstilen som går under navnet Hollywood-modellen. Stilen ble etter hvert et internasjonalt filmspråk som fortrengte andre måter å lage film på.Danske Nordisk Film var en periode det nest største filmselskapet i verden. Suksessen stimulerte til utviklingen av en filmindustri i Sverige, men det samme skjedde ikke i Norge. Her la tvert imot kinoloven fra 1913 begrensninger på kinovirksomheten.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Andre verdenskrig fikk stor innvirkning på mediene i de berørte landene. Sensur og propaganda ble en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter. Radio og film fikk større betydning på bekostning av avisene, og underholdning ble brukt for å holde moralen oppe. Ikke minst spilte Hollywood en rolle i propagandakrigen.I Tyskland var pressefriheten i praksis avviklet før krigen brøt ut. Nå tok myndighetene full kontroll over avisene. Den tyske propagandaen var ofte så overdrevet at den mistet mye av sin effekt.Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt utviklingen av fjernsynet. Ressursene var knappe, og utviklingen av teknologi ble brukt på militære formål.
6. Hva er massemedier?
Massemedier er for eksempel film.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting er slik som tv kanalen vår NRK1.
Gikk fra å være stumfilm med svart/hvitt bilde til film med lyd og farger.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I 1910 var to av tre filmer som ble vist i verden, franske. Den dominerende produsenten var Charles Pathé, og selskapet hans kontrollerte både produksjon, distribusjon og mange visningssteder. Slik er Pathé et tidlig eksempel på det vi kaller vertikal integrasjon, det vil si at en aktør har kontroll over alle stadier i et medieprodukts vei til publikum. Dette et viktig kjennetegn ved global medieindustri i dag.Danske Nordisk Film var en periode det nest største filmselskapet i verden.
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret bruken og opplevelsen av musikk. Musikken kunne lagres, og det ble mulig å dokumentere stil og improvisasjoner – noe som før bare hadde vært mulig med skriftlige notater. Tidligere var musikk noe man opplevde sammen med andre i sosiale sammenhenger. Nå kunne man sitte hjemme i sin egen stue og bygge opp sin egen platesamling. Plateindustrien gjorde musikkopptak til en kommersiell virksomhet. Det har den vært fram til vår tid, men utfordres i dag av Internett.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
USA hadde et stort hjemmepublikum. Markedet var preget av monopoler, så det var vanskelig for europeisk film å slippe til. Under første verdenskrig ble europeisk filmproduksjon satt tilbake, og alt lå til rette for Hollywood og amerikansk filmindustri. Tidligere finansierte enkeltpersoner filmene, nå overtok investeringsselskapene. Det samme gjaldt for distribusjon og visning. Innenfor dette systemet utviklet produsenter og regissører fortellerstilen som går under navnet Hollywood-modellen. Stilen ble etter hvert et internasjonalt filmspråk som fortrengte andre måter å lage film på.Danske Nordisk Film var en periode det nest største filmselskapet i verden. Suksessen stimulerte til utviklingen av en filmindustri i Sverige, men det samme skjedde ikke i Norge. Her la tvert imot kinoloven fra 1913 begrensninger på kinovirksomheten.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Andre verdenskrig fikk stor innvirkning på mediene i de berørte landene. Sensur og propaganda ble en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter. Radio og film fikk større betydning på bekostning av avisene, og underholdning ble brukt for å holde moralen oppe. Ikke minst spilte Hollywood en rolle i propagandakrigen.I Tyskland var pressefriheten i praksis avviklet før krigen brøt ut. Nå tok myndighetene full kontroll over avisene. Den tyske propagandaen var ofte så overdrevet at den mistet mye av sin effekt.Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt utviklingen av fjernsynet. Ressursene var knappe, og utviklingen av teknologi ble brukt på militære formål.
6. Hva er massemedier?
Massemedier er for eksempel film.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting er slik som tv kanalen vår NRK1.
mandag 11. januar 2010
Medieøyeblikk
Største medieøyeblikk 2009
SVINEINFLUENSA
Våren 2009 kom nyheten om en ny epidemi – Svineinfluensa. Svineinfluensa er en alminnelig og iblant dødelig sykdom hos griser som forårsakes av influensavirus type A. Offisielt kalles sykdommen H1N1.
Svineinfluensaen ble først oppdaget i Mexico og ble ansett som meget farlig. Det ble raskt fryktet at utbruddet kunne være starten på en ny pandemi. Leger og høyere makter ga beskjed om at befolkningen måtte gå med munnbind når de var ute blant folk. En ung gutt på 6 år døde etter å ha fått influensaen. Den ble oppdaget i Norge i mai da to jenter var blitt smittet etter en reise til Mexico.
11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi. Det ble klart av influensaen spredte seg veldig raskt. Flere og flere ble smittet og en del døde av influensaen. Dette satte panikken i gang hos folk flest.
Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa, som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet.
En del av pasientene har rapportert diaré og oppkast. Fra Mexico meldes det om symptomer som likner alvorlig lungebetennelse.
Etter noen få måneder kom da den mye omtalte vaksinen mot svineinfluensaen. Det ble sendt 9,4 millioner doser av pandemivaksinen Pandemrix. De som er i de såkalte risikogruppene får vaksinen først. Dette er folk som kan få alvorlige helseproblemer ved å bli smittet av influensaen. Dette gjelder blant annet for gravide etter 12. svangerskapsuke, personer med kroniske luftveissykdommer, personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 6 måneder til 64 år og samme gruppe over 64 år.
Medisiner som lindrer sykdommen når den har brutt ut er preparatene Tamiflu og Relenza.
Jeg merket heller lite til panikken rundt det hele. Etter min mening blåste media og overleger det opp og jeg synes det hele bare ble litt for mye. Det ble også mye snakk om at vaksinen inneholdt kvikksølv – noe som er skadelig for mennesker. Jeg valgte derfor å ikke vaksinere meg.
SVINEINFLUENSA
Våren 2009 kom nyheten om en ny epidemi – Svineinfluensa. Svineinfluensa er en alminnelig og iblant dødelig sykdom hos griser som forårsakes av influensavirus type A. Offisielt kalles sykdommen H1N1.
Svineinfluensaen ble først oppdaget i Mexico og ble ansett som meget farlig. Det ble raskt fryktet at utbruddet kunne være starten på en ny pandemi. Leger og høyere makter ga beskjed om at befolkningen måtte gå med munnbind når de var ute blant folk. En ung gutt på 6 år døde etter å ha fått influensaen. Den ble oppdaget i Norge i mai da to jenter var blitt smittet etter en reise til Mexico.
11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi. Det ble klart av influensaen spredte seg veldig raskt. Flere og flere ble smittet og en del døde av influensaen. Dette satte panikken i gang hos folk flest.
Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa, som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet.
En del av pasientene har rapportert diaré og oppkast. Fra Mexico meldes det om symptomer som likner alvorlig lungebetennelse.
Etter noen få måneder kom da den mye omtalte vaksinen mot svineinfluensaen. Det ble sendt 9,4 millioner doser av pandemivaksinen Pandemrix. De som er i de såkalte risikogruppene får vaksinen først. Dette er folk som kan få alvorlige helseproblemer ved å bli smittet av influensaen. Dette gjelder blant annet for gravide etter 12. svangerskapsuke, personer med kroniske luftveissykdommer, personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 6 måneder til 64 år og samme gruppe over 64 år.
Medisiner som lindrer sykdommen når den har brutt ut er preparatene Tamiflu og Relenza.
Jeg merket heller lite til panikken rundt det hele. Etter min mening blåste media og overleger det opp og jeg synes det hele bare ble litt for mye. Det ble også mye snakk om at vaksinen inneholdt kvikksølv – noe som er skadelig for mennesker. Jeg valgte derfor å ikke vaksinere meg.
Største medieøyeblikk gjennom tidende
Det kanskje største medieøyeblikket jeg kan huske må være 11.september 2001. Da flere fly i USA ble kapret av terrorister fra Al Qaida og to fly krasjet inn i World Trade Center i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
Det sies at det ikke var krasjet i seg selv som gjorde at tvillingtårene kollapset, men brannskadene som ble konsekvensen av det. Tapstallene var 265 fra flyene, 2 650 i Verdens Handelssenter (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste) og 125 fra Pentagon. Til sammen 2986 døde som direkte følge av terrorangrepet.
Rett etter terrorangrepet bestemte George W. Bush at USA skulle angripe Afghanistan som et første trinn i krigen mot terrorisme.
Jeg husker den dagen det skjedde. Vi hadde akkurat spist middag og plutselig ringer telefonen. Det var mormor som ringte i full hysteri om at jeg måtte si til mamma at hun måtte slå på tv-en. Noe forferdelig var skjedd i USA. Og da så vi det.
Det andre jeg husker veldig godt, som ikke er lenge siden, er finanskrisen som er antatt å være fra 2007 – 2009. Dette er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansforetak rammet. Krisen er kjennetegnet ved at prisen på mange gjeldspapirer hadde blitt for høy, og at investorene hadde tatt seg for lite betalt for å ta risiko. Finanskrisen anses å ha startet i USA gjennom subprimelån, det vil si omsettelige lån med svak sikkerhet, gitt til personer med svak evne til å nedbetale lånene.
Finanskrisen rammet så å si hele verden. Mange fikk sparken og andre ble permittert fordi firmaene enten gikk konkurs eller fikk lite å gjøre. Dette endte med at mange familier fikk dårlig råd og kanskje måtte selge hus og bil. Heldigvis begynner det sånn smått å bygge seg opp igjen og folk får tilbake jobbene sine.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa
http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepet_11._september_2001
http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932009
Bilder:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
