Sammendrag kap. 1 og 2

1.Kommunikasjon
Hva er kommunikasjon?

Felles for alle medier er at de kommuniserer til alle tider. Kommunikasjoner er samferdselsmiddel som busser, båter, tog og fly, men også nettverk som post-, tele- og datasamband. Det handler altså om det som er felles, og det som er bundet sammen. Kommunisere er også å meddele eller holde kontakt med. Kort sagt kan vi si at kommunikasjon er å dele tanker, kunnskap og kjensler.
Man kan ikke la være å kommunisere. Det gjør vi enten vi vil eller ei. Fristelser på å la være å kommunisere er også kommunikasjon. Kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. Måten vi bruker stemmen, øynene og resten av kroppsspråket på, påvirker måten omgivelsene opplever det vi utrykker på. Også utseende, hårfrisyre, klær og sko er brikker i denne helheten.
Signalene man sender kan være motstridende og forvirrende. Man sier ofte noe annet enn man egentlig mener og uttrykker det med kroppen. F. eks hvis noen spør om du vil ha et kakestygge, så takket du nei for å være høflig, men det går da an å se på øynene at du egentlig har lyst på.
Hvem vi er, hva som fortelles og hvem som skal ta imot budskapet bestemmer kommunikasjonsformen. Situasjonen kommunikasjonen skjer innenfor, har også mye å si.
Kontekst er den sammenhengen kommunikasjonen skjer i.
Personlig kommunikasjon skjer mellom individ. Enten mellom to eller i grupper. Hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Masse kommunikasjon, derimot, er kjennetegna ved at en sender formidler det samme budskapet til mange mottakere omtrent til samme tid gjennom ett medium. Gruppe kommunikasjon er særlig aktuelt gjennom bruken av internett og nye medium.

2. Å forstå kommunikasjon

En kommunikasjonsmodell er en forenklet gjengiving av kommunikasjon slik den virkelig skjer. De må ikke være for kompliserte og heller ikke så enkle at de ikke for med viktige trekk ved det de skal vise.

Prosessmodellen:
Sender à medium (budskap) à mottaker
Støy kan føre til at budskapet ikke når frem til mottakeren.
Sender à Koding à medium (budskap) à Avkoding à Mottaker

Prosessmodellen kan også formuleres som et spørsmål:

Hvem (sender)
Sier hva (budskap)
I hvilken kanal (medium)
Til hvem (mottaker)
Med hvilen effekt? (funksjon)

I en slik modell vektlegges effekten eller funksjonen kommunikasjonen har.
En slik modell er nyttig om man ønsker å se på hvordan mediene påviker publikum.
Modellen er i tillegg svært anvendelig som utgangspunkt for analyse av medieprodukter.
Prosessmodeller skildrer hvordan et budskap blir overført mellom sender og mottaker, og hvordan dette budskapet kan møte ulike hindringer. Støy kan være en hindring. En annen stor hindring for at budskapet ikke når frem kan være språkproblemer. Hvis en spanjol får en melding på norsk vil nok ikke senders budskap nå frem.

Det vi kaller tekstmodellen, prøver å forklare hvordan tydningen oppstår. Skriftspråket lagrer tankene våre i tekster. Tekstene kan så leses og tolkes på en annen måte, eller i en annen tid. Når vi leser en tekst, tolker vi. Vi møter teksten med våre egne erfaringer. ”Den lille jenta hadde en sykkel” vil resultere i flere ulike forestillinger hos hver og en av leserne. Skriftlige tekster er altså åpne for mange tolkninger eller lesninger.

Språk og representasjon


Skriftspråklige tekster består av bokstaver, ord og setninger. Ordene vi beskriver ting med får betydning for hvordan tingene oppleves. I mediefaget brukes ordet representasjon om alle gjengivelser av virkeligheten. (Skriftlige tekster, lyder, fotografier, malerier, filmer og lignende.)
Å representere betyr å stå i stedet for. (eks bilde av pipe er ikke en virkelig pipe, men = avbilding eller representasjon av pipe.)

Tegn: innhold – uttrykk – referent

Når vi skildrer innholdet i media snakker vi om tekster og representasjoner. Representasjonene kan deles opp i tegn. Ordet hund kan representeres på ulike måter. Det finnes mange tegn for hund. Selve ordet er et av dem. Leser vi ordet høyt får vi en lydrepresentasjon, og fotograferer vi en hund, får vi en visuell representasjon. Disse tegnene for hund er ulike, men gir samme innhold.
Alle tegn har både et innhold, uttrykk og referent.
Innholdet = begrepet tegnet står for.
Uttrykket = den måten tegnet fremtrer på.
Referenten = det tegnet representerer i virkeligheten.
Symbol, indeks og ikon

Noen tegn likner på det de representerer, mens andre typer tegn er det svært vanskelig å skjønne. Tegn blir gjerne delt inn i 3 kategorier.

IKON: tegn som ligner det de representerer (bilde av en elg på et skilt)
SYMBOL: Vi må kjenne betydningen av tegnet for å forstå hva det betyr. (Rødt trekantskilt betyr fare – dette er noe vi må ha lært for å vite.)
INDEKSER: henviser til noe annet (røyk indikerer ild, spor i snøen indikerer at noen har gått der)

Kultur, koder og konvensjoner

For å forstå et tegn må man forstå kodene som gir tegnet betydning.
Koder er på en måte ”spilleregler” man har blitt enig om innenfor en kultur.Eks: Betydningen av det enkelte kort i en kortstokk varierer alt etter hvilket spill man spiller.
Viktig å huske at kodene henger nøye sammen med kulturen i et samfunn. Man må kjenne kulturen for å forstå kodene. Eks hvit er fargen for sorg i Kina, mens den samme fargen her er Norge er knyttet til det rene.

Konnotasjon og denotasjon

Konnotasjoner er på en måte samme som assosiasjoner, men konnotasjoner er en nyte assosiasjoner som er felles dor en gruppe mennesker.
Eks. 17. mai er bare en vanlig dag i året for de fleste på jorda, men i Norge får man konnotasjoner til iskrem, flagg, korps og lignende.
Denotasjon er en tilnærmet nøytral benevnelse, eller en konstruert betydning uten konnotasjoner.

Stereotyper og ideologi

Hvordan vi gir navn til verden, er med på å avgjøre hvordan virkeligheten er for oss. Både når det gjelder kjønn, alder og etnisk tilhørighet, har media en tendens til å stereotypisere. Dvs at de velger å fremstille personer og saker ut fra etablerte og unyanserte oppfatninger. Stereotyper er generaliserte forestillinger om hvordan en bestemt gruppe mennesker er.
Med ideologi mener vi et sett av holdninger og verdier som enten kommer direkte eller indirekte til uttrykk. Eks i gamle barnebøker var det slik at jentene hjalp mor i huset og guttene hjalp far med bilen eller annet praktisk arbeid. Gjennom disse mediatekstene møtte barna en verden som var preget av ideologi som legger vekt på at jentene og guttene har ulike oppgaver i hjemmet og i livet. Lettere å se typiske ideologier i samfunnet før, enn hva det er nå.

Eksempel på reklameanalyse:

Målgruppe er den bestemte gruppen av mennesker som budskapet er rettet mot.
Begreper som representasjon, koder, konvensjoner, denotasjon, konnotasjon, stereotypi og ideologi kan være nyttige når man analyserer medietekster av ulikt slag.

Innledning:
· Vanlig å starte med å si noe om konteksten, dvs. i hvilken sammenheng annonsen er plassert og hva den forteller oss.
· Viktig å formulere en problemstilling om hva som er målet for analysen:”I denne analysen vil jeg vise hvordan tegn, koder og konvensjoner brukes for å skape et budskap som når frem til målgruppen. Samtidig vil jeg drøfte hvordan holdninger og verdier i vårt samfunn indirekte kommer til uttrykk. Bla, bla, bla…”

Beskrivelse:
· Beskrivelse på et denotativt nivå.
· Mest mulig nøytralt og direkte.
· Hva ser jeg? Eks. et bilde av et glass, en tekst hvor noe er uthevet med blått, en logo og lignende.

Utredning:
· En utredning om hva annonsen forteller oss.
· Eks glasset er plassert på en strand, i bakgrunnen ser det ut som det kommer noen mennesker løpende mot for å ta det. Bildet ser ut til å beskrive en varm dag: Bla, bla bla…

Tolkning:
· Et fotografisk bilde er ofte åpent for mange tolkninger, det samme kan en tekst være.

Vurdering:
· På hvilken måte reflekterer annonsen trekk ved samfunnet?
· Gjenspeiler den noen ideologi?
· Har den både et direkte og et indirekte budskap?

Konklusjon:
· Når analysen går mot slutten er det viktig å komme med en oppsummering.
· Trekk sammen momentene an har kommet frem til gjennom analysen.
· Har man fått svar på problemstillingen?
· Hvilke tegn og koder er brukt for å nå frem til målgruppen?