1. Det som er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering er at når en stjeler en bil så står eieren igjen som tomhendt, mens når man stjeler musikk har opphavsmannen fortsatt verket sitt
2. Åndsverk er når et menneske har produsert noe som er mer enn bare en tanke, og laget et verk som kun han har rettigheter til
3. En opphavsmann er en person som har skapt verket. Det er denne personen som har retten på produktet og kan selv bestemme hva han vil bruke det til. Organisasjonen som kan passe på at disse reglene følges, og at ikke produktet blir missbrukt er f.eks TONO og BONO
4. Kopiering til eget bruk er ikke missbruking av produktet. Det er lov til å kopiere f.eks en CD til seg selv, men ikke legge den ut for alle på internett.
5. Sitat rett er en lov som sier at når man skriver av noe som er skrevet av andre er det viktig å henvise til kilder.
6. Vernetid er en lov som sier at man kan ikke bruke musikken til en artist før artisten har vært død i 70 år. Da kan man bruke musikken og selge den selv.
7. Man kan kopiere bøker lovlig ved å inngå avtaler som skolen har med kopinor. Her er det ikke lov til å kopiere hele boken, men deler av den
8. Kopinor, BONO og TONO er organisasjoner som beskytter åndsverk. De sikrer at de som lager åndsverkene får de pengene de fortjener. F.eks når det spilles en sang på radioen så skal noen penger gå til artisten.
9. Clara.no er Informasjonssentral for opphavsrett og klarering
tirsdag 3. november 2009
tirsdag 15. september 2009
Oppgaver til kap.5
1. Hva er demokrati?
- I et demokrati er det folket som skal bestemme, ikke en konge, et prese3teskap eller en adel. Slår vi opp i leksikonet caplex, finner vi denne teksten.
Demokrati: En styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til.
2. Hva er IKT?
- (informasjons- og kommunikasjonsteknologi).
- Det siktes vanligvis til Internett og mobiltelefon. Disse er kanaler både for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Kan brukes til å kommunisere privat med venner og kjente.
3. Hva gjør en portvakt?
- I de tradisjonelle mediene (radio, TV, osv..) Vil såkalte portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer på trykk eller ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være både portvakt og redaktør; det er en smal sak og lære seg de tekniske ferdighetene som skal til for å legge ut en nettside.
4. Hvem er portvakter?
- Portvakter kan for eksempel være journalister.
5. Hvordan vil du beskrive en lærerik debatt?
- En deltaker legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge fram et annet syn og begrunne dette nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygget viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt fram sitt syn på saken.
6. Hvilke arenaer tror du det er mulig å få til en lærerik debatt?
- Det er ikke lett å få til slike lærerike debatter, men med Internett har vi i alle fall fått en teknologi som gjør det mulig.
7. Hva er en polarisering?
- Språklig uttrykk for en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning. I journalistikken kan polarisering føre til at det blir lagt for mye vekt på motstridende synspunkter, og at det også kan skapes flere motsetninger enn det faktisk er.
8. Hva er digitale skiller?
- Det er skiller på hvor god tilgang forskjellige mennesker har på digitale hjelpemidler. Er det slik at alle har like muligheter til å benytte oss av disse fantastiske mulighetene? I alle land?
9. Kan du gi to eksempel på klare digitale skille?
- Et digitalt skille går mellom de som har adgang til Internett, og de som ikke har det. Det finnes også digitale skiller mellom dem som har adgang til teknologien. Her går skillet mellom de som kan dra nytte av den teknologien de har adgang til, og de som ikke kan.
10. Hva er en kunnskapskløft?
- Når politikere og forskere diskuterer rettferdighet i samfunnet, er de opptatt av problemer rundt sosial skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.
- Ofte er det slik at de som har mye fra før, har bedre muligheter til å skaffe seg enda mer. Er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning.
Har du høy utdanning, er det større sjanse for at du får en godt betalt jobb, osv…
11. Skriv opp noen punkt om kildekritikk du husker fra i fjor.
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
12. Beskriv hvordan vi ”vanlige mennesker” kan få sagt det vi mener gjennom
- Fjernsyn – Debatter på TV, man kan ringe inn eller sende meldinger der man sier sin mening som kommer i slutten av programmet når debatten er ferdig.
- Radio – bli intervjua.
- Internett- blogging, skrive sin mening i kommentarfelt under nyheter osv på nyheter el.
- Aviser – skrive leserinnlegg.
13. Synes du vi bør kunne stemme over internett ved neste stortingsvalg? Sett opp fordeler og ulemper med å stemme over nett.
- Synes du vi bør kunne stemme over internett ved neste stortingsvalg? Sett opp fordeler og ulemper med å stemme over nett.
Fordeler- kan være det blir flere folk som stemmer, siden du ikke trenger å gå ut av huset for å stemme.
Ulemper- er ikke sikkert alle har tilgang på nett, systemet kan kræsje eller bli hacka.
- I et demokrati er det folket som skal bestemme, ikke en konge, et prese3teskap eller en adel. Slår vi opp i leksikonet caplex, finner vi denne teksten.
Demokrati: En styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til.
2. Hva er IKT?
- (informasjons- og kommunikasjonsteknologi).
- Det siktes vanligvis til Internett og mobiltelefon. Disse er kanaler både for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Kan brukes til å kommunisere privat med venner og kjente.
3. Hva gjør en portvakt?
- I de tradisjonelle mediene (radio, TV, osv..) Vil såkalte portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer på trykk eller ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være både portvakt og redaktør; det er en smal sak og lære seg de tekniske ferdighetene som skal til for å legge ut en nettside.
4. Hvem er portvakter?
- Portvakter kan for eksempel være journalister.
5. Hvordan vil du beskrive en lærerik debatt?
- En deltaker legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge fram et annet syn og begrunne dette nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygget viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt fram sitt syn på saken.
6. Hvilke arenaer tror du det er mulig å få til en lærerik debatt?
- Det er ikke lett å få til slike lærerike debatter, men med Internett har vi i alle fall fått en teknologi som gjør det mulig.
7. Hva er en polarisering?
- Språklig uttrykk for en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning. I journalistikken kan polarisering føre til at det blir lagt for mye vekt på motstridende synspunkter, og at det også kan skapes flere motsetninger enn det faktisk er.
8. Hva er digitale skiller?
- Det er skiller på hvor god tilgang forskjellige mennesker har på digitale hjelpemidler. Er det slik at alle har like muligheter til å benytte oss av disse fantastiske mulighetene? I alle land?
9. Kan du gi to eksempel på klare digitale skille?
- Et digitalt skille går mellom de som har adgang til Internett, og de som ikke har det. Det finnes også digitale skiller mellom dem som har adgang til teknologien. Her går skillet mellom de som kan dra nytte av den teknologien de har adgang til, og de som ikke kan.
10. Hva er en kunnskapskløft?
- Når politikere og forskere diskuterer rettferdighet i samfunnet, er de opptatt av problemer rundt sosial skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.
- Ofte er det slik at de som har mye fra før, har bedre muligheter til å skaffe seg enda mer. Er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning.
Har du høy utdanning, er det større sjanse for at du får en godt betalt jobb, osv…
11. Skriv opp noen punkt om kildekritikk du husker fra i fjor.
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
12. Beskriv hvordan vi ”vanlige mennesker” kan få sagt det vi mener gjennom
- Fjernsyn – Debatter på TV, man kan ringe inn eller sende meldinger der man sier sin mening som kommer i slutten av programmet når debatten er ferdig.
- Radio – bli intervjua.
- Internett- blogging, skrive sin mening i kommentarfelt under nyheter osv på nyheter el.
- Aviser – skrive leserinnlegg.
13. Synes du vi bør kunne stemme over internett ved neste stortingsvalg? Sett opp fordeler og ulemper med å stemme over nett.
- Synes du vi bør kunne stemme over internett ved neste stortingsvalg? Sett opp fordeler og ulemper med å stemme over nett.
Fordeler- kan være det blir flere folk som stemmer, siden du ikke trenger å gå ut av huset for å stemme.
Ulemper- er ikke sikkert alle har tilgang på nett, systemet kan kræsje eller bli hacka.
mandag 24. august 2009
Repetisjonsoppgaver s.19
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt er "organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene". Det er altså noe som organisasjoner holder på med.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Det er forskjellige roller og oppgaver som skal fordeles
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- Når man driver informasjon og samfunnskontakt, er kommunikasjonen planlagt. PR er et fag som søker å bygge positive forbindelser med allmennheten - gjennom en kommunikasjon som har et bestemt mål. PR er altså ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt. PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og sammfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper: Nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
- Interessenter er et litt dårlig norsk ord for det engelske "stakeholders". Stakeholders, eller interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område.
Interessegrupper er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. Hva menes med "den offentlige mening"?
- "Folk flest mener," sier man ofte, eller "Det norske folk mener.." Dets som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening.
7. Hva gjør et PR-byrå?
- En definisjon av PR lyder. "Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og oppretthlde et positivt bilde av organisasjonen". PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.
8. Hva menes med begrepet "omdømme"?
- Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter - begrepet "rykte" er nok litt for belastet. En definisjon på omdømme er: "hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet".
- En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt er "organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene". Det er altså noe som organisasjoner holder på med.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Det er forskjellige roller og oppgaver som skal fordeles
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- Når man driver informasjon og samfunnskontakt, er kommunikasjonen planlagt. PR er et fag som søker å bygge positive forbindelser med allmennheten - gjennom en kommunikasjon som har et bestemt mål. PR er altså ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt. PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og sammfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper: Nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
- Interessenter er et litt dårlig norsk ord for det engelske "stakeholders". Stakeholders, eller interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område.
Interessegrupper er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. Hva menes med "den offentlige mening"?
- "Folk flest mener," sier man ofte, eller "Det norske folk mener.." Dets som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening.
7. Hva gjør et PR-byrå?
- En definisjon av PR lyder. "Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og oppretthlde et positivt bilde av organisasjonen". PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.
8. Hva menes med begrepet "omdømme"?
- Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter - begrepet "rykte" er nok litt for belastet. En definisjon på omdømme er: "hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet".
søndag 23. august 2009
mandag 25. mai 2009
Sammendrag kap. 1 og 2
1.Kommunikasjon
Hva er kommunikasjon?
Felles for alle medier er at de kommuniserer til alle tider. Kommunikasjoner er samferdselsmiddel som busser, båter, tog og fly, men også nettverk som post-, tele- og datasamband. Det handler altså om det som er felles, og det som er bundet sammen. Kommunisere er også å meddele eller holde kontakt med. Kort sagt kan vi si at kommunikasjon er å dele tanker, kunnskap og kjensler.
Man kan ikke la være å kommunisere. Det gjør vi enten vi vil eller ei. Fristelser på å la være å kommunisere er også kommunikasjon. Kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. Måten vi bruker stemmen, øynene og resten av kroppsspråket på, påvirker måten omgivelsene opplever det vi utrykker på. Også utseende, hårfrisyre, klær og sko er brikker i denne helheten.
Signalene man sender kan være motstridende og forvirrende. Man sier ofte noe annet enn man egentlig mener og uttrykker det med kroppen. F. eks hvis noen spør om du vil ha et kakestygge, så takket du nei for å være høflig, men det går da an å se på øynene at du egentlig har lyst på.
Hvem vi er, hva som fortelles og hvem som skal ta imot budskapet bestemmer kommunikasjonsformen. Situasjonen kommunikasjonen skjer innenfor, har også mye å si.
Kontekst er den sammenhengen kommunikasjonen skjer i.
Personlig kommunikasjon skjer mellom individ. Enten mellom to eller i grupper. Hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Masse kommunikasjon, derimot, er kjennetegna ved at en sender formidler det samme budskapet til mange mottakere omtrent til samme tid gjennom ett medium. Gruppe kommunikasjon er særlig aktuelt gjennom bruken av internett og nye medium.
2. Å forstå kommunikasjon
En kommunikasjonsmodell er en forenklet gjengiving av kommunikasjon slik den virkelig skjer. De må ikke være for kompliserte og heller ikke så enkle at de ikke for med viktige trekk ved det de skal vise.
Prosessmodellen:
Sender à medium (budskap) à mottaker
Støy kan føre til at budskapet ikke når frem til mottakeren.
Sender à Koding à medium (budskap) à Avkoding à Mottaker
Prosessmodellen kan også formuleres som et spørsmål:
Hvem (sender)
Sier hva (budskap)
I hvilken kanal (medium)
Til hvem (mottaker)
Med hvilen effekt? (funksjon)
I en slik modell vektlegges effekten eller funksjonen kommunikasjonen har.
En slik modell er nyttig om man ønsker å se på hvordan mediene påviker publikum.
Modellen er i tillegg svært anvendelig som utgangspunkt for analyse av medieprodukter.
Prosessmodeller skildrer hvordan et budskap blir overført mellom sender og mottaker, og hvordan dette budskapet kan møte ulike hindringer. Støy kan være en hindring. En annen stor hindring for at budskapet ikke når frem kan være språkproblemer. Hvis en spanjol får en melding på norsk vil nok ikke senders budskap nå frem.
Det vi kaller tekstmodellen, prøver å forklare hvordan tydningen oppstår. Skriftspråket lagrer tankene våre i tekster. Tekstene kan så leses og tolkes på en annen måte, eller i en annen tid. Når vi leser en tekst, tolker vi. Vi møter teksten med våre egne erfaringer. ”Den lille jenta hadde en sykkel” vil resultere i flere ulike forestillinger hos hver og en av leserne. Skriftlige tekster er altså åpne for mange tolkninger eller lesninger.
Språk og representasjon
Skriftspråklige tekster består av bokstaver, ord og setninger. Ordene vi beskriver ting med får betydning for hvordan tingene oppleves. I mediefaget brukes ordet representasjon om alle gjengivelser av virkeligheten. (Skriftlige tekster, lyder, fotografier, malerier, filmer og lignende.)
Å representere betyr å stå i stedet for. (eks bilde av pipe er ikke en virkelig pipe, men = avbilding eller representasjon av pipe.)
Tegn: innhold – uttrykk – referent
Når vi skildrer innholdet i media snakker vi om tekster og representasjoner. Representasjonene kan deles opp i tegn. Ordet hund kan representeres på ulike måter. Det finnes mange tegn for hund. Selve ordet er et av dem. Leser vi ordet høyt får vi en lydrepresentasjon, og fotograferer vi en hund, får vi en visuell representasjon. Disse tegnene for hund er ulike, men gir samme innhold.
Alle tegn har både et innhold, uttrykk og referent.
Innholdet = begrepet tegnet står for.
Uttrykket = den måten tegnet fremtrer på.
Referenten = det tegnet representerer i virkeligheten.
Symbol, indeks og ikon
Noen tegn likner på det de representerer, mens andre typer tegn er det svært vanskelig å skjønne. Tegn blir gjerne delt inn i 3 kategorier.
IKON: tegn som ligner det de representerer (bilde av en elg på et skilt)
SYMBOL: Vi må kjenne betydningen av tegnet for å forstå hva det betyr. (Rødt trekantskilt betyr fare – dette er noe vi må ha lært for å vite.)
INDEKSER: henviser til noe annet (røyk indikerer ild, spor i snøen indikerer at noen har gått der)
Kultur, koder og konvensjoner
For å forstå et tegn må man forstå kodene som gir tegnet betydning.
Koder er på en måte ”spilleregler” man har blitt enig om innenfor en kultur.Eks: Betydningen av det enkelte kort i en kortstokk varierer alt etter hvilket spill man spiller.
Viktig å huske at kodene henger nøye sammen med kulturen i et samfunn. Man må kjenne kulturen for å forstå kodene. Eks hvit er fargen for sorg i Kina, mens den samme fargen her er Norge er knyttet til det rene.
Konnotasjon og denotasjon
Konnotasjoner er på en måte samme som assosiasjoner, men konnotasjoner er en nyte assosiasjoner som er felles dor en gruppe mennesker.
Eks. 17. mai er bare en vanlig dag i året for de fleste på jorda, men i Norge får man konnotasjoner til iskrem, flagg, korps og lignende.
Denotasjon er en tilnærmet nøytral benevnelse, eller en konstruert betydning uten konnotasjoner.
Stereotyper og ideologi
Hvordan vi gir navn til verden, er med på å avgjøre hvordan virkeligheten er for oss. Både når det gjelder kjønn, alder og etnisk tilhørighet, har media en tendens til å stereotypisere. Dvs at de velger å fremstille personer og saker ut fra etablerte og unyanserte oppfatninger. Stereotyper er generaliserte forestillinger om hvordan en bestemt gruppe mennesker er.
Med ideologi mener vi et sett av holdninger og verdier som enten kommer direkte eller indirekte til uttrykk. Eks i gamle barnebøker var det slik at jentene hjalp mor i huset og guttene hjalp far med bilen eller annet praktisk arbeid. Gjennom disse mediatekstene møtte barna en verden som var preget av ideologi som legger vekt på at jentene og guttene har ulike oppgaver i hjemmet og i livet. Lettere å se typiske ideologier i samfunnet før, enn hva det er nå.
Eksempel på reklameanalyse:
Målgruppe er den bestemte gruppen av mennesker som budskapet er rettet mot.
Begreper som representasjon, koder, konvensjoner, denotasjon, konnotasjon, stereotypi og ideologi kan være nyttige når man analyserer medietekster av ulikt slag.
Innledning:
· Vanlig å starte med å si noe om konteksten, dvs. i hvilken sammenheng annonsen er plassert og hva den forteller oss.
· Viktig å formulere en problemstilling om hva som er målet for analysen:”I denne analysen vil jeg vise hvordan tegn, koder og konvensjoner brukes for å skape et budskap som når frem til målgruppen. Samtidig vil jeg drøfte hvordan holdninger og verdier i vårt samfunn indirekte kommer til uttrykk. Bla, bla, bla…”
Beskrivelse:
· Beskrivelse på et denotativt nivå.
· Mest mulig nøytralt og direkte.
· Hva ser jeg? Eks. et bilde av et glass, en tekst hvor noe er uthevet med blått, en logo og lignende.
Utredning:
· En utredning om hva annonsen forteller oss.
· Eks glasset er plassert på en strand, i bakgrunnen ser det ut som det kommer noen mennesker løpende mot for å ta det. Bildet ser ut til å beskrive en varm dag: Bla, bla bla…
Tolkning:
· Et fotografisk bilde er ofte åpent for mange tolkninger, det samme kan en tekst være.
Vurdering:
· På hvilken måte reflekterer annonsen trekk ved samfunnet?
· Gjenspeiler den noen ideologi?
· Har den både et direkte og et indirekte budskap?
Konklusjon:
· Når analysen går mot slutten er det viktig å komme med en oppsummering.
· Trekk sammen momentene an har kommet frem til gjennom analysen.
· Har man fått svar på problemstillingen?
· Hvilke tegn og koder er brukt for å nå frem til målgruppen?
Hva er kommunikasjon?
Felles for alle medier er at de kommuniserer til alle tider. Kommunikasjoner er samferdselsmiddel som busser, båter, tog og fly, men også nettverk som post-, tele- og datasamband. Det handler altså om det som er felles, og det som er bundet sammen. Kommunisere er også å meddele eller holde kontakt med. Kort sagt kan vi si at kommunikasjon er å dele tanker, kunnskap og kjensler.
Man kan ikke la være å kommunisere. Det gjør vi enten vi vil eller ei. Fristelser på å la være å kommunisere er også kommunikasjon. Kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. Måten vi bruker stemmen, øynene og resten av kroppsspråket på, påvirker måten omgivelsene opplever det vi utrykker på. Også utseende, hårfrisyre, klær og sko er brikker i denne helheten.
Signalene man sender kan være motstridende og forvirrende. Man sier ofte noe annet enn man egentlig mener og uttrykker det med kroppen. F. eks hvis noen spør om du vil ha et kakestygge, så takket du nei for å være høflig, men det går da an å se på øynene at du egentlig har lyst på.
Hvem vi er, hva som fortelles og hvem som skal ta imot budskapet bestemmer kommunikasjonsformen. Situasjonen kommunikasjonen skjer innenfor, har også mye å si.
Kontekst er den sammenhengen kommunikasjonen skjer i.
Personlig kommunikasjon skjer mellom individ. Enten mellom to eller i grupper. Hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Masse kommunikasjon, derimot, er kjennetegna ved at en sender formidler det samme budskapet til mange mottakere omtrent til samme tid gjennom ett medium. Gruppe kommunikasjon er særlig aktuelt gjennom bruken av internett og nye medium.
2. Å forstå kommunikasjon
En kommunikasjonsmodell er en forenklet gjengiving av kommunikasjon slik den virkelig skjer. De må ikke være for kompliserte og heller ikke så enkle at de ikke for med viktige trekk ved det de skal vise.
Prosessmodellen:
Sender à medium (budskap) à mottaker
Støy kan føre til at budskapet ikke når frem til mottakeren.
Sender à Koding à medium (budskap) à Avkoding à Mottaker
Prosessmodellen kan også formuleres som et spørsmål:
Hvem (sender)
Sier hva (budskap)
I hvilken kanal (medium)
Til hvem (mottaker)
Med hvilen effekt? (funksjon)
I en slik modell vektlegges effekten eller funksjonen kommunikasjonen har.
En slik modell er nyttig om man ønsker å se på hvordan mediene påviker publikum.
Modellen er i tillegg svært anvendelig som utgangspunkt for analyse av medieprodukter.
Prosessmodeller skildrer hvordan et budskap blir overført mellom sender og mottaker, og hvordan dette budskapet kan møte ulike hindringer. Støy kan være en hindring. En annen stor hindring for at budskapet ikke når frem kan være språkproblemer. Hvis en spanjol får en melding på norsk vil nok ikke senders budskap nå frem.
Det vi kaller tekstmodellen, prøver å forklare hvordan tydningen oppstår. Skriftspråket lagrer tankene våre i tekster. Tekstene kan så leses og tolkes på en annen måte, eller i en annen tid. Når vi leser en tekst, tolker vi. Vi møter teksten med våre egne erfaringer. ”Den lille jenta hadde en sykkel” vil resultere i flere ulike forestillinger hos hver og en av leserne. Skriftlige tekster er altså åpne for mange tolkninger eller lesninger.
Språk og representasjon
Skriftspråklige tekster består av bokstaver, ord og setninger. Ordene vi beskriver ting med får betydning for hvordan tingene oppleves. I mediefaget brukes ordet representasjon om alle gjengivelser av virkeligheten. (Skriftlige tekster, lyder, fotografier, malerier, filmer og lignende.)
Å representere betyr å stå i stedet for. (eks bilde av pipe er ikke en virkelig pipe, men = avbilding eller representasjon av pipe.)
Tegn: innhold – uttrykk – referent
Når vi skildrer innholdet i media snakker vi om tekster og representasjoner. Representasjonene kan deles opp i tegn. Ordet hund kan representeres på ulike måter. Det finnes mange tegn for hund. Selve ordet er et av dem. Leser vi ordet høyt får vi en lydrepresentasjon, og fotograferer vi en hund, får vi en visuell representasjon. Disse tegnene for hund er ulike, men gir samme innhold.
Alle tegn har både et innhold, uttrykk og referent.
Innholdet = begrepet tegnet står for.
Uttrykket = den måten tegnet fremtrer på.
Referenten = det tegnet representerer i virkeligheten.
Symbol, indeks og ikon
Noen tegn likner på det de representerer, mens andre typer tegn er det svært vanskelig å skjønne. Tegn blir gjerne delt inn i 3 kategorier.
IKON: tegn som ligner det de representerer (bilde av en elg på et skilt)
SYMBOL: Vi må kjenne betydningen av tegnet for å forstå hva det betyr. (Rødt trekantskilt betyr fare – dette er noe vi må ha lært for å vite.)
INDEKSER: henviser til noe annet (røyk indikerer ild, spor i snøen indikerer at noen har gått der)
Kultur, koder og konvensjoner
For å forstå et tegn må man forstå kodene som gir tegnet betydning.
Koder er på en måte ”spilleregler” man har blitt enig om innenfor en kultur.Eks: Betydningen av det enkelte kort i en kortstokk varierer alt etter hvilket spill man spiller.
Viktig å huske at kodene henger nøye sammen med kulturen i et samfunn. Man må kjenne kulturen for å forstå kodene. Eks hvit er fargen for sorg i Kina, mens den samme fargen her er Norge er knyttet til det rene.
Konnotasjon og denotasjon
Konnotasjoner er på en måte samme som assosiasjoner, men konnotasjoner er en nyte assosiasjoner som er felles dor en gruppe mennesker.
Eks. 17. mai er bare en vanlig dag i året for de fleste på jorda, men i Norge får man konnotasjoner til iskrem, flagg, korps og lignende.
Denotasjon er en tilnærmet nøytral benevnelse, eller en konstruert betydning uten konnotasjoner.
Stereotyper og ideologi
Hvordan vi gir navn til verden, er med på å avgjøre hvordan virkeligheten er for oss. Både når det gjelder kjønn, alder og etnisk tilhørighet, har media en tendens til å stereotypisere. Dvs at de velger å fremstille personer og saker ut fra etablerte og unyanserte oppfatninger. Stereotyper er generaliserte forestillinger om hvordan en bestemt gruppe mennesker er.
Med ideologi mener vi et sett av holdninger og verdier som enten kommer direkte eller indirekte til uttrykk. Eks i gamle barnebøker var det slik at jentene hjalp mor i huset og guttene hjalp far med bilen eller annet praktisk arbeid. Gjennom disse mediatekstene møtte barna en verden som var preget av ideologi som legger vekt på at jentene og guttene har ulike oppgaver i hjemmet og i livet. Lettere å se typiske ideologier i samfunnet før, enn hva det er nå.
Eksempel på reklameanalyse:
Målgruppe er den bestemte gruppen av mennesker som budskapet er rettet mot.
Begreper som representasjon, koder, konvensjoner, denotasjon, konnotasjon, stereotypi og ideologi kan være nyttige når man analyserer medietekster av ulikt slag.
Innledning:
· Vanlig å starte med å si noe om konteksten, dvs. i hvilken sammenheng annonsen er plassert og hva den forteller oss.
· Viktig å formulere en problemstilling om hva som er målet for analysen:”I denne analysen vil jeg vise hvordan tegn, koder og konvensjoner brukes for å skape et budskap som når frem til målgruppen. Samtidig vil jeg drøfte hvordan holdninger og verdier i vårt samfunn indirekte kommer til uttrykk. Bla, bla, bla…”
Beskrivelse:
· Beskrivelse på et denotativt nivå.
· Mest mulig nøytralt og direkte.
· Hva ser jeg? Eks. et bilde av et glass, en tekst hvor noe er uthevet med blått, en logo og lignende.
Utredning:
· En utredning om hva annonsen forteller oss.
· Eks glasset er plassert på en strand, i bakgrunnen ser det ut som det kommer noen mennesker løpende mot for å ta det. Bildet ser ut til å beskrive en varm dag: Bla, bla bla…
Tolkning:
· Et fotografisk bilde er ofte åpent for mange tolkninger, det samme kan en tekst være.
Vurdering:
· På hvilken måte reflekterer annonsen trekk ved samfunnet?
· Gjenspeiler den noen ideologi?
· Har den både et direkte og et indirekte budskap?
Konklusjon:
· Når analysen går mot slutten er det viktig å komme med en oppsummering.
· Trekk sammen momentene an har kommet frem til gjennom analysen.
· Har man fått svar på problemstillingen?
· Hvilke tegn og koder er brukt for å nå frem til målgruppen?
tirsdag 10. mars 2009
Musikkvideo
Musikkvideoens tittel er ”Alan Jackson – Chattahoochee”. Videoen ble laget i 1992.
Alan Eugene Jackson ble født 17. oktober 1958 i Newnan, Georgia. Alan er en populær amerikansk countryartist og låtskriver med stor nasjonal og internasjonal suksess. Han er i dag en av Amerikas mest folkekjære artister og han har solgt omkring 45 millioner plater på verdensbasis. I hjemlandet har Jackson i følge RIAA solgt til 16 gullplater, 14 platinaplater og 8 multi-platinaplater.
Jackson var opprinnelig ikke spesielt interessert i musikk, men lyttet litt til gospel i sin tidlige ungdom. Det var først da en venn introduserte ham for musikken til Gene Watson, John Anderson og Hank Williams Jr. at Jackson fikk en gryende interesse for countrymusikk. Han startet sitt første band, Dixie Steel, og opptrådte lokalt sammen med dette mens han ennå gikk på high school. Jackson ble en av verdens mestselgende countryartister på 1990-tallet.
Muskkvideoen tilhører sjangeren Country. Hele innspillingen av videoen foregår ute i naturen med lyse og livlige farger.
Plottet i videoen er at han synger om at han ikke lærte eller kunne noe særlig om kjæreligheten da han var ung, men lærte likevel mye om livet. Han hadde en kjæreste som han gjerne ville være sammen med, men hun var ikke like klar som det han var.
Sammenhengen i videoen passer veldig bra sammen. Han står på vannski og morer seg imens han synger at han ikke hadde noe planer for fremtiden, han levde bare i øyeblikket. Veldig livlig og gøy musikk. Slik musikk blir man i godt humør av å høre på.
Noen personer vi møter i videoen er en guttegjeng som kjører i en innsjø med en stor, hvit pick-up. De ser ikke ut til å ha noen bekymringer. Bare nyter ungdomstiden og finner på masse tull. Andre personer er ei søt jente som sitter sammen med Alan da de begge var unge. Han er som sagt, veldig klar for å være sammen med denne jenta, men alt hun vil er å gi han noen små kyss. Det er også en liten fest i videoen hvor det er mange folk som danser og hygger seg.
Et typisk symbol er kjærlighet. Ungdomstid og leve livet. Ingen bekymringer.
Noen virkemidler som er brukt er forskjellige kameravinkler. Videoen begynner med at du ser Alan Jackson som holder fast i et tau i vannet, og han kommer seg etter hvert opp på beina i det båten speeder på. De filmer også i fugleperspektiv når han står på vannet. Filmer ovenfra og ned på han. Det foregår en fest på kvelden, men det er hengt opp mange lyspærer over plassen de danser på som gir greit lys. Helt på slutten av videoen filmer de under vann hvor Alan plutselig kommer kjørende over på vannskiene sine. Sammenhenger mellom virkemidlene og musikken er feks når han står på vannski så går det litt vilt for seg, og da bruker de forskjellige kameravinkler for å få det til å se enda villere ut.
Budskapet er at du trenger ikke å ha en kjæreste for at livet skal være utfylt. Livet handler om så mye mer enn det. Du må bare ha venner som du kan stole på, og ha det gøy med.
Det er jo alltid slik at man opplever sangen på en litt annerledes måte når du ser videoen, enn når du kun hører sangen. I videoen ser du mer hva han synger om i levende bilder. Her får du mer innblikk i hva han egentlig mener. Du ser også hvordan han ser ut, og de menneskene rundt han. Mye gøyere og livligere å se en video!
Alan Eugene Jackson ble født 17. oktober 1958 i Newnan, Georgia. Alan er en populær amerikansk countryartist og låtskriver med stor nasjonal og internasjonal suksess. Han er i dag en av Amerikas mest folkekjære artister og han har solgt omkring 45 millioner plater på verdensbasis. I hjemlandet har Jackson i følge RIAA solgt til 16 gullplater, 14 platinaplater og 8 multi-platinaplater.
Jackson var opprinnelig ikke spesielt interessert i musikk, men lyttet litt til gospel i sin tidlige ungdom. Det var først da en venn introduserte ham for musikken til Gene Watson, John Anderson og Hank Williams Jr. at Jackson fikk en gryende interesse for countrymusikk. Han startet sitt første band, Dixie Steel, og opptrådte lokalt sammen med dette mens han ennå gikk på high school. Jackson ble en av verdens mestselgende countryartister på 1990-tallet.
Muskkvideoen tilhører sjangeren Country. Hele innspillingen av videoen foregår ute i naturen med lyse og livlige farger.
Plottet i videoen er at han synger om at han ikke lærte eller kunne noe særlig om kjæreligheten da han var ung, men lærte likevel mye om livet. Han hadde en kjæreste som han gjerne ville være sammen med, men hun var ikke like klar som det han var.
Sammenhengen i videoen passer veldig bra sammen. Han står på vannski og morer seg imens han synger at han ikke hadde noe planer for fremtiden, han levde bare i øyeblikket. Veldig livlig og gøy musikk. Slik musikk blir man i godt humør av å høre på.
Noen personer vi møter i videoen er en guttegjeng som kjører i en innsjø med en stor, hvit pick-up. De ser ikke ut til å ha noen bekymringer. Bare nyter ungdomstiden og finner på masse tull. Andre personer er ei søt jente som sitter sammen med Alan da de begge var unge. Han er som sagt, veldig klar for å være sammen med denne jenta, men alt hun vil er å gi han noen små kyss. Det er også en liten fest i videoen hvor det er mange folk som danser og hygger seg.
Et typisk symbol er kjærlighet. Ungdomstid og leve livet. Ingen bekymringer.
Noen virkemidler som er brukt er forskjellige kameravinkler. Videoen begynner med at du ser Alan Jackson som holder fast i et tau i vannet, og han kommer seg etter hvert opp på beina i det båten speeder på. De filmer også i fugleperspektiv når han står på vannet. Filmer ovenfra og ned på han. Det foregår en fest på kvelden, men det er hengt opp mange lyspærer over plassen de danser på som gir greit lys. Helt på slutten av videoen filmer de under vann hvor Alan plutselig kommer kjørende over på vannskiene sine. Sammenhenger mellom virkemidlene og musikken er feks når han står på vannski så går det litt vilt for seg, og da bruker de forskjellige kameravinkler for å få det til å se enda villere ut.
Budskapet er at du trenger ikke å ha en kjæreste for at livet skal være utfylt. Livet handler om så mye mer enn det. Du må bare ha venner som du kan stole på, og ha det gøy med.
Det er jo alltid slik at man opplever sangen på en litt annerledes måte når du ser videoen, enn når du kun hører sangen. I videoen ser du mer hva han synger om i levende bilder. Her får du mer innblikk i hva han egentlig mener. Du ser også hvordan han ser ut, og de menneskene rundt han. Mye gøyere og livligere å se en video!
torsdag 26. februar 2009
Repetisjonsoppgaver til kap.19
1. Hva mener vi med mediesamfunnet?
I løpet av 1900-tallet fikk vi mange nye medium, og nå har media vært en så viktig del av av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er forma og utvikla av samfunnet.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk Gallup, Markeds- oh medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhøring spiller inn.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi dem?
Avis, TV og radio er de mest brukte mediene. Over 80 % har sett TV, over 70 % har lest avisen og over 50 % har lyttet til radioen i løpet av en gjennomsnitsdag.
I løpet av 1900-tallet fikk vi mange nye medium, og nå har media vært en så viktig del av av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er forma og utvikla av samfunnet.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk Gallup, Markeds- oh medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhøring spiller inn.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi dem?
Avis, TV og radio er de mest brukte mediene. Over 80 % har sett TV, over 70 % har lest avisen og over 50 % har lyttet til radioen i løpet av en gjennomsnitsdag.
torsdag 29. januar 2009
Repetisjonsoppgaver til kap.14
1. Hva fastsetter kringskastingsloven?
I 1933 var Norsk Rikskringkasting etablert gjennom en egen lov. Slik var radio et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Filmene ble gradvis bedre og bedre, og flere av de norske filmene ble populære hos publikum. Det ble litt mer "film", og mer bevegelse i kamera.
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser har vært laget i mellomkrigstiden?
Den økonomiske støtten fra politiske partier til ulike aviser var med på å gjøre at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstida. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.
I 1933 var Norsk Rikskringkasting etablert gjennom en egen lov. Slik var radio et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Filmene ble gradvis bedre og bedre, og flere av de norske filmene ble populære hos publikum. Det ble litt mer "film", og mer bevegelse i kamera.
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser har vært laget i mellomkrigstiden?
Den økonomiske støtten fra politiske partier til ulike aviser var med på å gjøre at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstida. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.
Repetisjonsoppgaver til kap.13
1. På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?
Pressen var en forutsetning for de tekniske og samfunnsmessige endringene. Telegraf og telefon var også viktige kilder til innholdet i avisene. Tekstilpapiret ble utover 1860 erstatta av billig tremassepapir. På 1880-tallet kom rotasjonspressa, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet tok det snart i bruk.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven som gikk ut på å legge en ramme for utviklinga av filmer i Norge og den fastsatte at bdet skulle etableres et statlig organ som skulle sensurere alle filmer før de ble vist offentlig.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Navn på det det nære samholdet mellom politiske parti og pressen.
Pressen var en forutsetning for de tekniske og samfunnsmessige endringene. Telegraf og telefon var også viktige kilder til innholdet i avisene. Tekstilpapiret ble utover 1860 erstatta av billig tremassepapir. På 1880-tallet kom rotasjonspressa, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet tok det snart i bruk.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven som gikk ut på å legge en ramme for utviklinga av filmer i Norge og den fastsatte at bdet skulle etableres et statlig organ som skulle sensurere alle filmer før de ble vist offentlig.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Navn på det det nære samholdet mellom politiske parti og pressen.
mandag 12. januar 2009
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 11, side 169
1. Hva er ytringsfrihet?
-Ytringsfriheten kom til Norge i 1814. Da fikk Norge sin egen grunnlov, og i Christiania vokste det frem et byrom med plasser der folk kunne møtes, og byen fikk sentrale insitusjoner og bygninger som Slottet, Universitetet og Stortinget. Avisene fant også sine lokaler i dette landskapet. Det var etter 1814 at vi kan snakke om fremveksten av ei virkelig offentlighet i Norge.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
-Morgenbladet ga ut de første avisene i Norge som kom i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
-Offentlighet vil si at flere kan gjøre ting sammen. En avis er en offentlighet, den kan alle lese. Offentlige møteplasser vil si at alle kan komme på disse plassene og være sosiale.
1. Hva er ytringsfrihet?
-Ytringsfriheten kom til Norge i 1814. Da fikk Norge sin egen grunnlov, og i Christiania vokste det frem et byrom med plasser der folk kunne møtes, og byen fikk sentrale insitusjoner og bygninger som Slottet, Universitetet og Stortinget. Avisene fant også sine lokaler i dette landskapet. Det var etter 1814 at vi kan snakke om fremveksten av ei virkelig offentlighet i Norge.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
-Morgenbladet ga ut de første avisene i Norge som kom i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
-Offentlighet vil si at flere kan gjøre ting sammen. En avis er en offentlighet, den kan alle lese. Offentlige møteplasser vil si at alle kan komme på disse plassene og være sosiale.
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 10
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Det er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Er utgivninger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Til Sverige og Danmark kom trykkekunsten allerede på slutten av 1400-tallet. Norge var derimot en slags provins å regne. Norge fikk ikke sitt første trykkeri før 1643. Bøker fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi fikk trykkeri, forfattere og lesere.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen i Norge het "Norske Intelligenz-Seddeler" og ble utgitt 25.mai 1763.
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Det er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Er utgivninger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Til Sverige og Danmark kom trykkekunsten allerede på slutten av 1400-tallet. Norge var derimot en slags provins å regne. Norge fikk ikke sitt første trykkeri før 1643. Bøker fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi fikk trykkeri, forfattere og lesere.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen i Norge het "Norske Intelligenz-Seddeler" og ble utgitt 25.mai 1763.
tirsdag 6. januar 2009
Min mediahistorie
Jeg ble født tidlig i 1991, og etter det har tv'en vært en viktig mediaressurs i mitt snart 18år lage liv. Jeg ble nok plassert foran tv'en helt fra de første månedene i livet mitt, men jeg fikk jo selvfølgelig ikke med meg særlig mye. fFra jeg kunne snakke har jeg jo sett på vår alles kjære, Barne-tv! Det var noe jeg aldri gikk glipp av.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
