Repetisjonsoppgaver

Side 117 - Fortellinger

1. Media er fulle av fortellinger. Siden fortellingene er så vanlige og finnes i så mange medieuttrykk og sjangre, kan vi si at fortellingen er ei kulturell grunnform, en måte å uttrykke seg på som går på tvers av medium og sjangre. Elementer som ei fortelling må inneholde er en begynnelse, midtdel og slutt.

2. Grunnstrukturen for fortelling er:
- Introduksjon av karakterer og setting
- Mål
- Forsøk
- Resultat
- Løsning
Denne modellen blir ofte kalt ei ”kanonisk fortelling”

3. Tv-en har utviklet sine egne fortellingsformer. Disse er til dels overtatt fra andre medium, som romanen og filmen, men først og fremst er de basert på at tilskuerne sjelden velger enkeltprogram op tv. Det er serien som er den grunnleggende fortellerformen på tv-en, enten det gjelder fiksjonsprogram eller andre typer program.
Ei føljetong er ei fortelling som strekker seg over flere episoder, og som er avsluttet etter ei viss mengde episoder.

4. Dramaturgi vil si at man arbeider videre med ei historie eller lager ei handling. Dramaturgi – modellen:
- Introduksjon
- Komplikasjon
- Resolusjon

Repetisjonsoppgaver

Side 77

1. En teksttype er en tekst med bilde eller lyd. Teksttyper med lyd eller levende bilde er sammensatte tekster, det er altså flere enn en tekt i teksten.

2. Dynamiske tekst typer er relativt nye tektsttyper, og de er satt sammen av levende bilder og lyd. Statiske teksttyper er tekster som er helt uten bilde, altså en vanlig tekst.

Side 91

1. En sammensatt tekst er en tekst der det kan være både bilde, lyd og tekst. Det er altså satt sammen av flere tekster. Dette kan gjøre teksten mer spennende, og gi den mer liv.Hvis man leser i en Avis er det også en sammensatt tekst hvis det er satt inn bilde i avisen, men det er forskjell fra et spill hvor det er lyd, levende bilde og tekst. Begge kan være spennende på hver sin måte

2. Brukerstyring gjør det mulig å velge for leseren selv hva han eller hun vil lese. Hvis man går inn på en nettavis er det muligheter for å velge akkurat det du selv vil lese om. Man blir ikke tvunget til å lese om bare sporten i 5 minutter, og deretter blir sporten kuttet ut, og du må lese om politikk. Man kan velge selv hva man vil lese, og hvor mye. Når jeg er på nettsider, og nettaviser er det bra at det går selv an å velge hva jeg vil lese, slik at jeg ikke trenger å bare lese om politikk, og lese litt mer på sporten om jeg vil, og bla fritt opp og ned på siden.

Vennesla kino, en uslepen diamant

Av Birgit A. Eikeland, Annika Jeppestøl, Eirin Skåreland, Caroline L. Olsen og Silje T. Mykland



Vår kjære lille bygd Vennesla, er en av få bygder som er så heldige å ha sin egen kino. Kinosalen er en del av Samfunnshuset, og det er plass til 300 kinotittere i salen. Hver søndag fra september til mai vises det kinoforestillinger i Vennesla. Det vises en film som er egnet for barn, og en for ungdom og voksne.
Mange mener at kinoen i Vennesla er dårlig, og at det vises dårlige filmer, derfor går de heller til byen. Noen eldre fra Vennesla mener at det med at å gå på kino før var en skam, sitter fremdeles litt igjen i noen, mens det er mange fra den yngre generasjonen som har lyst til å gå på kino på en søndag når det ikke er så mye annet å gjøre.
Kino er sosialt, og de fleste liker å skryte på seg at det faktisk finnes en kino i Vennesla, men det er ingen som går der. For å gjøre kinoen bedre er det viktig at folk faktisk går på kino, og støtter bygda si. Det er gjort forskjellige tiltak for å få venndølene på kino, og lørdag uke 44 er en av dem.
Uke 44 er det kulturuke i bygda, og kinotilbudene står i kø! På lørdag er det Den store kinodagen, og det er halvpris på alle kinoer i landet. ”Chipmunks”, ”Walle E” og ”Kurt blir grusom” er filmene som vises.


Vi har intervjuet fem tilfeldige personer på gata, og spurt om deres forhold til kinoen.


1. Har du vært på kino i Vennesla før?
2. Hvis ja, hvor ofte?
3. Hva kan gjøres for at kinoen blir bedre og at det kommer flere folk?
4. Skal du på ”den store kinodagen” på lørdag?
5. Har du sett kinoprogrammet noen steder rundt om i Vennesla?



Tor Helge Didriksen (16)


1. Ja, jeg har vel egentlig det.
2. 2 – 3 ganger kanskje.
3. Mye større. Det må komme bedre filmer tidligere. Samtidig som i byen.
4. Nei, det tror jeg ikke. Hva skjer da?
5. Jeg har ikke sett kinoprogrammet.






Silvia Marie Kallevig (17)

1. Ja.
2. En del ganger. I løpet av dette året, ca. 5 ganger.
3. De bør få bedre lyd og bilde, slik at det ikke klikker. De må sende flere premierefilmer samtidig som i byen.
4. Jeg aner ikke hva som skjer. Jeg vet ikke om jeg skal.
5. Nei. Jeg har ikke sett noe kinoprogram. De bør henge det en plass folk ser det, og gjøre plakaten større.




Maren Haugland Hansen (14)

1. Ja.
2. Ikke veldig ofte.
3. Vet ikke helt, har egentlig ikke peiling. Det burde i hvertfall blitt sendt bedre filmer og flere premierefilmer. Alle filmene kommer så seint, de burde komme mye tidligere. Det burde også bli finere inne på kinoen.
4. Ingen planer om det nei.
5. Nei.




Benjamin Røynaas Osmundsen (13)


1. Ja.
2. En, nesten aldri.
3. Bedre filmer og så burde de komme før, alle de bra filmene kommer først i byen, så da har alle allerede sett de innen de kommer til Vennesla.
4. Har jeg ikke tenkt på, visste ikke om det. Mulig jeg må det.
5. Jeg nei? Eller forresten, de sa det på samfunnshuset da vi var der med skolen.




Alv Erik Jaatun (17)


1. Ja, det har jeg vet du.
2. Jeg er der 1 gang i året når Flåklypa går gratis. Og så var jeg der en gang for rundt 1 måned siden.
3. For at kinoen skal bli bedre bør det sendes premierefilmer der. Og kiosken kan også forbedres litt ved å bli en del større.
4. Nei, jeg var ikke på den store kinodagen på lørdag.
5. Ja, jeg så kinoprogrammet da jeg gikk forbi Samfunnshuset, og i Vennesla Tidende.



For å få et innblikk i hvordan selve kinodriften fungerer, har vi intervjuet Kinomannen, Frank Olsen (53)











1. Hvordan liker du jobben som kinomann?
Jeg syntes det er greit nok. Jeg begynte som vikar her, rettere sagt så ble jeg ”stand inn” for min bror som jobbet her før meg. Jeg skulle egentlig ikke jobbet her, jeg er biograf, men nå har jeg sittet her i flere år. Jeg er veldig interessert i filmer og kultur, også kinointeressert.

2. Hva syntes du om oppmøte til kinoen?
Det er litt opp og ned. Noen ganger veldig bra, andre ganger ikke. Ungdommen går mye oftere ned til byen, enn å gå her på kino.

3. Hvis dårlig, hva tror du kan være årsaken til det?
Jeg tror det er kjipt å gå på kino i Vennesla. Mer status å gå på kino i byen. I byen vil de ha sirkus i tillegg (gå på kafé).

4. Hvis bra, hva tror du kan være årsaken til det?
Kassasykse, det er noe som gjør at det komme mye folk. Filmer som ”James Bond” og ”Disney filmer”. Da er det bra oppmøte.

5. Hvorfor blir det ikke vist flere premierefilmer?
Vi er C – kino og får derfor ikke tak i premiere filmene først. En av grunnene til at vi er C – kino er fordi vi har for liten kinosal. C – kino er de som får alle filmer sist. Det er bare noen av kopiene av filmer som blir sirkulert rundt mellom C – kinoene. Og det som er så dumt er at de ikke kan lage mange kopier på grunn av økonomi.Men det kommer en premiere film til kinoen i Vennesla, og det er ”Madagaskar”. Det blir sent før – premiere og så premiere av denne.

6. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det blir positivt med det som skal skje i 2009 - 2010. Det er at filmene skal bli digitale. Heldigitalisering. De gamle apparatene blir fjernet. Nå blir det bare en hardisc og da er det bare å trykke på en knapp, akkurat som på en DVD – spiller.

7. Er det mulighet for å vise flere filmer i uka?
Ja, det kommer til å bli flere kinodager i uken. (Antall dager er ikke klart enda).


Her ser man Arne Fossheim (80), som er Norges eldste kinoansatte.











Intervju av Annika Jeppestøl, som er ekspeditør i kiosken ved kinoen.











1. Beskriv en vanlig arbeidsdag i kinokiosken
Den første filmen begynner 17. Starter popcorn maskinen, setter frem kassa og åpner kiosken. Kunden ankommer, og jeg selger og slår gjerne av en hyggelig prat. Når jeg er ferdig for kvelded, må jeg ta oppgjøret, låse kiosken, og gå.

2. Er det faste kinotittere hver søndag?
Ja, det er mange som går igjen, og det er veldig hyggelig. Men det hadde vært koselig om flere ville ta turen innom.

3. Hva er din personlige mening om kinoen i Vennesla?
Jeg syns kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både små og store. Her er det mulighet for å ta en familietur, eller å ta med vennegjengen, og ha en flott kinoopplevelse.

4. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det er viktig at flere kommer slik at kommunen blir overbevist og gir oss penger til å få til en enda bedre kino. Jeg synes også at det skulle vært åpent flere dager i uka, og vise filmer på premierer.


Vi har kommet fram til at kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både unge og gamle. Det er noe innbyggerne i bygda bør være stolte av, å bruke. Det er viktig at folk forsetter å gå på kinoen, gjerne fler. Nå som kinoen blir digitalisert og mye bedre, er det viktig at folk stiller opp. Selv om mange har negative holdninger, stryk disse, og kom på kinoen. Vi ønsker dermed folk en god kinopplevelse i framtida.

Sammenlign

Gilde
På gilde.no finner du den meste av informasjon. Du kan trykke deg lett inn på produktoversikt, oppskrifter, kampanjer og mye mer. Det er et lite bilde av hver av produktene på produktoversikten. På forsiden er det også et ganske stort bilde av et deilig pålegg på gilde. Og den nye røkte kjøttpølsa med omega pluss.

Tjenestene nettsiden tilbyr er:
- Produktoversikt
- Oppskrifter
- Kjøttskolen
- Pølsefest
- Kampanjer

Ved å navigere deg fra side til side kan du enten trykke på den lille menyen helt nede på siden, eller på toppen av siden. Lett å finne frem til det du leter etter.
Hvis jeg er på jakt etter en noen oppskrifter på småretter så trykket jeg først helt oppe på siden på ”oppskrifter”, og deretter trykket jeg på menyen langs venstre side på ”småretter”. Da kommer jeg rett inn på mange slags retter jeg kan lage meg. Veldig enkelt og greit!

Nidar
På nettsiden nidar.no finner du den meste informasjon om forskjellige sjokolader og sjokoladefabrikken. Også her reklameres det med bilder og en liten historie bak hver sjokolade. Trykker du deg inn på produkter, og så videre inn på Bamsemums, så finner du en fin liten historie om bamsemumsen. Kommer også med bilder.

Tjenester nettiden tilbyr:
- Fakta om Nidar
- Produkter
- Samfunnsansvar
- Sjokoladefabrikken
- Om godterier

Ved å navigere deg fra side til side trykker du på menyen på toppen av siden.
Vil jeg vite mer om stratos sjokoladen tar det kun 2 trykk for å komme inn på historien bak den deilige og luftige sjokoladen.

Nike
Når du trykker deg inn på nike.no kommer du først inn på en siden hvor det er bilde av et forball og en amerikansk fotball. På fotballen kan du trykke på f.eks Europa, og så trykke deg videre på hvilket språk du vil lese siden på. Som engelsk.
Selve siden er ganske mørk og vanskelig å skjønne. Det er liten meny og lite informasjon. Menyen er til venstre på siden. Her kan du trykke på:
- Products
- Video
- Training

Hvis du vil finne deg noen sko må du nok beregne deg å bruke en del tid på dette med utallige tastetrykk. Siden er ganske så rotete og innviklet. Dårlig meny og liten oversikt.

Sony
Sony.no er litt mer oversiktlig igjen. Her ligger menyen langs venstre side, og på midten. Det er også bilde av de ”siste nyheter” på midten av siden. På menyen på venstre er mappen over produkter åpnet og du kan se alt som befinner seg i den mappen. Som for eksempel ”PC tilbehør”, ”TV og projekson” og mye mer.

Nettsiden kan av tjenester tilby:
- Produkter
- Kundestøtte

For å finne det du leter etter trengs ikke så veldig mange tastetrykk. Er du på jakt etter Sony Ericsson trykker du på det på venstre side langs menyen, og du kommer videre inn på siden til Sony Ericsson.

ID

Mandag 20. oktober var det ID dag på Vennesla videregående skole. På den internajonale dagen var alle samlet i samfunnshuset hvor det kom 2 personer fra noen av de som har med Shonglap gruppen å gjøre. De fortalte hva pengene vi jobbet for skulle gå til. Og så fikk vi et inntrykk av hvordan jentene som ble giftet bort i veldig tidlig alder hadde det. Veldig lærerikt!

Notis, OD

Torsdag 23.oktober skjer det. Da er det OD dag i Norge. Det står for ”Operasjon Dagsverk”. Da skal alle ungdommer på videregående skoler jobbe 1 dag for å samle inn penger til jenter i Bangladesh. Alle må jobbe slik at de tjener 300kr hver. Dette kan hjelpe unge jenter som blir giftet bort helt ned i 10 års alderen. I 2006 startet et program som kalles ”Shonglap”. Her lærer ugifte jenter å lese og skrive. De lærer å sy og jobbe slik at de kan tjene egne penger. Gjennom dette programmet som varer i 1 år blir de mye mer selvstendige og selvsikre.
De 300 kronene kan hjelpe til med å endre liv!

Tabbebilde

Bildeserie

Spørsmål

1. Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer?
· Blenderen fungerer som pupillen i øyet: Den trekkes sammen i sterkt lys, og åpnes i svakt lys. Blenderen er et system av metallblader (lameller) som åpnes og lukkes. Åpningen i midten er blenderåpningen, og dens størrelse oppgis i blendertall. Eksempler på tall kan være: 1 – 1.4 – 2 – 2.8 – 11 – 16 osv.
Blenderen regulerer dybdeskarpheten i bildene dine.
· Lukkeren åpner og stenger for lyset og avgjør hvor lenge lyset får belyse filmen/ sensoren. Er lyset sterkt åpner lukkeren seg bare et øyeblikk (f.eks. 1/2000 sek.)
Er det lite lys blir lukketiden lang (f.eks. 1/15 sek.).
Ved bruk av lang lukkertid fanger man opp bevegelsen motivet utfører.
· Blender og lukker arbeider sammen slik at filmen/CCD’en blir belyst riktig.

2. Hva er forskjellen på mf og af?
· Af er automatisk fokusering. De fleste kamera i dag har funksjonen Automatisk Fokus (AF). Denne fungerer ved at kamera ”regner” ut hva du vil ha skarpt i bilderuten.
· Mf er manuell fokusering og du bestemmer da selv hva du vil ha sterkt fokusert i bilderuten.

3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
· Det område som tegnes skarpt på bildet heter fokusområdet, eller dybdeskarpheten. Dette området påvirkes av bl.a. blenderen. Ved en liten blenderåpning (høyt tall – 16 el. 22 f.eks.) får du en god dybdeskarphet, og motsatt ved en stor blenderåpning:
· Blenderen er noe av det som avgjør om det blir dårlig dybde i bildet eller ikke.

4. Hva er ISO?
· ISO verdien angir ”lysfølsomheten”. ISO skala: 50-100-200-400-800-1600(-3200)
Lysfølsomheten vil påvirke eksponeringen (lukker/blender).
Lysmåleren må kjenne ISO-verdien for at filmen skal bli riktig belyst (dette sørger DX kodingen for). ISO verdien kan justeres. Støy ved høy ISO verdi. Mange kamera bruker ”ISO – auto”.

5. Hvordan kan vi fryse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart?
· Ved å fryse bevegelser må man ha på kort lukkertid, og tallet må være høyt.
· Ved å illustrere fart må man ha lang lukkertid, og tallet må være lavt.

Spennede bakgrunn

Vinkel

Utsnitt

Faget Media

I dette faget lærer vi om foto, lyd, film osv.
Vi har også endel teori som kan være veldig greit å kunne noe om.